Live Chat Support Software
Tettere på - Arkiv
2010: Solistkoret & Bergen Barokk

Solistkoret fremfører blant annet Monteverdi, Xenakis, Messiaen og von Bingen under årets festspill. Les mer om verkene og komponistene.

Det Norske Solistkor. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
Det Norske Solistkor. FOTO: ANNIKEN C. MOHR

 Claudio Monteverdi (1567–1643):
Fra Selva morale e spirituale

Beatus Vir, SV 268

Dixit Dominus, SV 264

Tre år før han døde oppsummerte Claudio Monteverdi sin komponistgjerning på det sakrale område med samlingen «Selva morale e spirituale», som består av et trettitalls komposisjoner for solostemme eller kor, i de fleste tilfellene akkompagnert av instrumenter. Han hadde tidligere gitt ut «Sacrae cantiunculae tribus vocibus» (hvor vi finner vel tjue komposisjoner), den ikke fullstendig bevarte «Madrigali spirituali à 4 voci» (ti) og «Sanctissimae Virginimissa missa senis vocibus», som består av«Missa da capella à 6 voci» og hans fjortensatsige mesterverk «Vespro della Beata Vergine».

Monteverdi ble født i Cremona, og virket i Mantua og Venezia (som musikkansvarlig i Markus-katadralen). Han fornyet kirkemusikken med et mer lettfattelig musikalsk uttrykk og hans verdslige madrigaler er mer varierte og kraftfulle i sitt følelsesregister enn hos noen annen av datidens komponister. Hvis vi så legger til at han demonstrerte operaens potensiale som kunstform, er det grunnlag for å hevde at han er en av musikkhistoriens mest betydningsfulle skikkelser.

Musikken i «Selva morale e spirituale» er svært variert, for den stammer fra hele Monteverdis karriere, og omfatter flere komposisjoner med samme tekstgrunnlag, for eksempel tre utgaver av «Beatus vir» og fire av «Dixit Dominus». Det stilistiske mangfoldet kan skyldes at han ikke beskjeftiget seg med kirkemusikk i sine viktige modningsår. Hans uttrykk kom derfor ikke til å utvikle seg som ledd i en kontinuerlig tradisjon, men viser mange tegn på individualitet uavhengig av datidens dominerende stilretninger.

 

 ***

Heinrich Schütz (1585–1672):

Musicalische Exequien, SWV 279-281
Nacket bin ich vom Mutterleibe kommen

Herr, wenn ich nur dich habe

Herr, nun lässest du deinen Diener

Heinrich Schütz’ «Musicalische Exequien» (Gravferdsmusikk) ble til som en hyllest til en rettskaffen og musikkelskende hersker. Schütz var fra Köstritz ved Gera i det lille fyrstedømmet Reuss i Sachsen, og hadde god kontakt med den regjerende Heinrich Posthumus. Som leder av det viktigste musikketablissement i det protestantiske Tyskland – kurfyrste Johann Georg av Sachsens hoff i Dresden – glemte han ikke sin hjemstavn, og assisterte i 1617 fyrst Heinrich med reorganiseringen av musikklivet i Gera – både det folkelige i byen, det oppdragende i skolene og det seremonielle og underholdende ved hoffet.

Schütz hadde to studieopphold i Venezia, hvor han fikk undervisning av Claudio Monteverdi og komponerte sitt omfattende verk «Symphoniae sacrae». I to perioder var han tilknyttet kong Christian IVs hoff i København, og han hadde vendt tilbake fra sitt første engasjement der da Heinrich Posthumus gikk bort i desember 1635. På oppdrag fra fyrstens enke og sønn komponerte han sitt viktigste bidrag til sjangeren sørgemusikk.

«Musicalische Exequien» består av en Concert in Form einer teutschen Messe, en motett og en samling hymner med bibelske tekster. Første avdeling henter sin tekst fra inskripsjonene på den avdødes kiste, motetten er basert på hovedpoenget i gravtalen og i den avsluttende sekvens kombineres Simeons sang (Lukas-evangeliet, kap. II, vers 29-32) med avsnitt fra Johannes’ åpenbaring og Salomos ordspråk.

 

 ***

Iannis Xenakis (1922–2001):
Nuits, for tolv stemmer

Broket bakgrunn og allsidig virksomhet kjennetegnet komponisten Iannis Xenakis. Han ble født i Romania av greske foreldre, og ble fransk statsborger. Sin utdannelse som ingeniør fikk han i Hellas, hvor han også studerte musikk på egenhånd. Da 2. verdenskrig brøt ut, sluttet han seg til motstandsbevegelsen, og i januar 1945 ble han såret, mistet synet på det ene øyet, ble pågrepet og dømt til døden, men flyktet og forsøkte å komme seg til USA.

Han kom ikke lenger enn til Paris, hvor han slo seg ned i 1947 og møtte komponistene Arthur Honegger, Darius Milhaud og Olivier Messiaen. Sistnevnte ble slått av Xenakis’ originale ideer og oppmuntret ham, men møtet med den berømte arkitekten Le Corbusier ble viktigere. Samarbeidet mellom de to varte i tretten år, og omfattet blant annet franske boligprosjekter, et stadion i Bagdad og en av paviljongene ved Brussel-utstillingen i 1958.

Deretter begynte Xenakis å anvende matematiske og arkitektoniske modeller i sin tonekunst. Han hevdet at musikk med matematikk som grunnlag ville vise seg mer levedyktig enn den som var basert på tilfeldige impulser hos komponisten. I motsetning til amerikaneren John Cage (1912–1992), som ga utøveren muligheter til selv å velge blant ulike løsninger, hevdet han at det ikke finnes tilfeldigheter i musikken. Han uttrykte ofte et ønske om å finne «en ny åpen vei til mennesket».

Verklisten omfatter orkestermusikk, korverker, kammermusikk, klaververker og elektronisk musikk. «Nuits» for tre sopraner, tre alter, tre tenorer og tre basser fra 1967–68 er tilegnet «ukjente politiske fanger og de tusener glemte hvis navn er gått tapt».

 

 ***

Olivier Messiaen (1908–1992):
O sacrum convivium!, motett

 

Da organisten i den store Trinité-kirken i Paris døde i juli 1931 ble hans vikar, den 22-årige og meget talentfulle Olivier Messiaen, ansatt i stillingen, naturlig nok som den aller yngste musiker i en så prestisjefylt posisjon. Året før hadde han avsluttet sin musikkutdannelse ved Paris-konservatoriet med en rekke utmerkelser. Kirken var ikke byens mest betydningsfulle, men den hadde et orgel av usedvanlig høy kvalitet, og Messiaen ble i dens tjeneste i over førti år.

Han hadde imidlertid allerede bestemt seg for å skape seg et navn som komponist – ikke nødvendigvis av orgelmusikk, og han skrev forholdsvis lite for sitt instrument i 1930-årene. I stedet konsentrerte han seg om orkesterverker og vokalkomposisjoner. «Le tombeau resplendissant» og «L’ascension» for orkester, sangsyklusen «Poèmes pour Mi» og «Chants de terre et de ciel» for sopran og klaver er blant verkene fra denne perioden.

I 1932 giftet han seg med fiolinistinnen og komponisten Claire Delbos (med kjælenavnet Mi). Fem år senere ble sønnen Pascal født, og på den tiden rakk han bare å orkestrere «Poèmes pour Mi») og å komponere «Fêtes des belles eaux» for det elektroniske instrumentet ondes martenot og den korte nattverdsmotetten «O sacrum convivium!» (O hellige samfunn).

 

***

 

Hildegard von Bingen (1098–1179):
Fra Symphonia armonie celestium revelationum

O vis aeternitatis

 

Hildegard von Bingen kom fra en aristokratisk slekt i Rheinhessen, og som foreldrenes tiende barn ble hun lovet bort til kirkelig tjeneste. Etter å ha bodd i benediktinerklosteret Disibodenberg i syv år, ble hun selv nonne som 15-åring, og i 1136 overtok hun som priorinne. Ti år senere grunnla hun klosteret Rupertsberg ved Bingen. I årenes løp korresponderte hun med paven, keisere, konger, erkebiskoper, abbeder og lekfolk, og hun involverte seg i politikk og diplomati. Hun beskrives først og fremst som religiøs mystiker og skribent, og hennes forfatterskap spenner fra profetier og skildringer av visjoner via medisinske og andre vitenskapelige avhandlinger til poesi som har overlevd med hennes egen musikk.

Hennes mysteriespill Ordo virtutum, som handler om dydenes kamp med djevelen om en kvinnes sjel, består av over 80 ulike melodier. Rundt 1150 samlet hun sin øvrige musikk i Symphoniae armonie celestium revelationum (Himmelske åpenbaringers harmoniske samklang), et syttitalls komposisjoner, hvorav de aller fleste bærer betegnelsene antifonier, responsorier, sekvenser eller hymner. Til sammen danner de en liturgisk syklus. «O vis eternitatis» er en antifoni – vekselsang i et todelt kor.

Ettertiden har hatt ulike syn på Hildegards kompetanse som lyriker og komponist. Hennes fargerike billedbruk og impulsive melodikk er blitt oppfattet som henholdsvis inspirert og uslepen, alt etter kommentatorenes smak. For noen virker hennes sanger oppskriftsmessige og fulle av gjentakelser, mens andre hører geniale miniatyrer.

 

Tekst: HANS H. ROWE



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<