En portal mellom nå og da

Trio Mediæval består i dag av Linn Andrea Fuglseth, Anna Maria Friman og Jorunn Lovise Husan. De to førstnevnte har vært med fra starten, sammen med Torunn Østrem Ossum, og Berit Opheim har også sunget i trioen.

– Det var jeg som startet gruppa etter jeg hadde studert i London på tidligmusikklinje på Guildhall School of Music & Drama, forteller Linn Andrea Fuglseth.

På den anerkjente musikkkonservatoriet fikk Linn øynene opp for repertoar for like stemmer. Gjennom Det norske solistkor, Grex Vocalis og Con Spirito hadde hun blitt kjent med Anna Maria Friman og Torunn Østrem Ossum, og vel tilbake i Norge etter uteksamineringen kontaktet hun dem for å fortsette med middelaldermusikksjangeren.

– Vi hadde en ‘flying start’, og var nok både lure og smarte i begynnelsen. Vi meldte oss på et kurs med The Hilliard Ensemble som de hadde årlig i Cambridge. Etter vi hadde sunget sammen i tre kvart år dro vi til Cambridge og fikk veldig god støtte og hjelp, samt oppmuntring til å fortsette. Da skjønte vi at det vi hadde, med oppsetning, klang og repertoar, var verdsatt og verdt å lytte til, forteller Linn.

Anna, Torunn og Linn sang sammen i 15 år, og akselererte raskt opp i posisjon som et ledende ensemble innen sjangeren.

– Jeg tenker tilbake 27 år, og da var det nok ganske tidlig å i Norden ha etablert en vokalgruppe som kun ville satse på det å være vokalgruppe, sier Anna Maria Friman.

Kun få år etter trioens debutalbum Words of the Angel, sluttet en annen toneangivende vokalgruppe fra New York kalt Anonymous 4 å synge sammen. Markedet var derfor sultent etter en ny gruppe som kunne fylle denne plassen. Akkurat i samme tidsrom reiste Trio Mediæval til USA for å jobbe, og timingen kunne ikke vært bedre. Trioen ble tatt opp hos ECM Records, og ble fort kjent i utlandet.

– ECM hadde veldig gode kontakter i USA, og plutselig lå vi på toppen av mest solgte klassiske plater på Billboard. Det hadde kanskje ikke skjedd om det ikke var for ECM, forteller Linn.

Et stort europeisk miljø med amerikansk publikum

– Tidligmusikkmiljøet er stort i England, Tyskland, Frankrike – egentlig alle de landene som er flamske og engelske der middelaldermusikken begynte å få polyfonien med tre-fire stemmer i de rike, religiøse institusjonene. Det var der man først hadde polyfoni, og etter det kom det i hele Europa, sier Anna, som også har doktorgrad i middelaldermusikk.

– Der det historisk sett har vært sterke religiøse institusjoner der man hadde folk som komponerte og skrev musikk, er miljøet nå stort. Publikumsmessig sett er interessen omtrent lik over hele Europa, men i USA er det en veldig generelt interessert publikum, fortsetter hun.

Personlige møter for festspillmusikere

Per Boye-Hansen var festspilldirektør fra 2005 til 2012, og hadde en tett tilknytning til trioen. I 2007 var de festspillmusikere.

– Et klart høydepunkt i vår karriere! Vi fikk sette sammen åtte konserter, ønske oss musikere, og det hele var veldig flott. Det har nok også betydd mye for oss i ettertid, hvor flere publikummere og arrangører fikk øynene opp for oss. Det har seg også sånn at Per Boye-Hansen var vår aller første manager i Oslo. Han drev Oslo Arts Management, og der var vi med nesten helt fra starten, forteller Linn.

– Det hele står som noen fantastiske to uker. Men jeg husker vi gjorde en liten feil. Vi hadde en jobb på den internasjonale musikkfestivalen i Bath helt i midten av festivalukene. Det var veldig fint å være med der, vi hadde en konsert med Arve Henriksen, men det ble litt stress, forteller Anna.

– Ja det var vår ene fridag tror jeg, og da tenkte vi: Så tar vi den i Bath. Vi var unge og ikke så lure den gang kanskje, skyter Linn inn.

Les artikkelen: Trio Mediæval klare for Bergen (nrk.no)

Selv med en endagstur til Bath for en konsert med Arve Henriksen fikk trioen gjennomført sitt store program som festspillmusikere i Bergen. Det var blant annet intervju med Trond-Viggo Torgersen, og konsert i utstillingsvinduet på Sundt-huset med Ole Hamre og Arve Henriksen, hvor trioen var utkledd i klær fra Cubus, og sang i vinduet som noen utstillingsdukker.

– Når man er på en festival og blir så lenge, sitter det igjen at man er med og er delaktig på mange plan. Det er mange personlige møter, man møter alle de frivillige som er med og jobber, man ser mer hva som skjer bak kulissene. Vanligvis flyr man jo inn, spiser, drar på prøve, gjør konserten og drar hjem, men her ble vi liksom del av det fantastiske maskineriet som kommer med festivalen, forteller Anna.

Les artikkelen: Trio Mediæval blir festspillmusikere under Festspillene i Bergen (ballade.no)

Løpende, internasjonale høydepunkter

Siden festspillmusiker-tiden har trioen fortsatt sin omfattende karriere, og reist verden over for å fremføre middelaldermusikk, norske og svenske folketoner, og samtidsmusikk, til massene. Suksessen vedvarer, og publikum er fremdeles like ivrige.

– Vi er invitert til Carnegie Hall for femte gang, noe som er fantastisk, sier Linn.

– Det er med samme program som vi skal gjøre i Bergen. Så det vil Carnegie Hall også ha, legger Anna til.

I tillegg har trioen samarbeidet mye med BBC, SWR, samt tysk radio, og nådd langt ut via FM-nettet.

– Vi kommer også til helt spesielle steder – som nå da vi var i Nordvest-territoriet i Canada – Yellow Knife og Inuvik, hvor det var mange inuitter og små steder med permafrost og mange kuldegrader. Det er fantastisk å få møte et publikum som ellers ikke har fått mye besøk av grupper som vår, forteller Linn.

– Vi har også hatt et samarbeidsprosjekt gjennom mange år med en koreansk komponist som heter Sungji Hong, som skriver et helt nytt verk vi skal fremføre om et år. Det å reise til Seoul og fremføre koreansk samtidsmusikk er veldig stas, forteller Anna.

Trioen jobber tett med flere komponister, spesielt komponistene fra Bang on a Can, komponistkollektivet bestående av David Lang, Michael Gordon og Julia Wolfe.

Old Hall Ladymass

Til Festspillene i Bergen kommer trioen med eldgammelt materiale. Korboken kjent som Old Hall-manuskriptet var tapt i over 400 år før den dukket opp igjen i en katolsk skole på slutten av 1800-tallet. Det vakre manuskriptet utgjorde den største overlevende samlingen av motetter og messesatser fra middelalderen, og gjenoppdagelsen ble raskt en sentral og bejublet kilde til engelsk musikk fra perioden.

På Festspillene og i Carnegie Hall skal trioen opptre sammen med Catalina Vicens, som er en av verdens autoriteter på portativ (engelsk: organetto), et lite bærbart orgel med labialpiper.

– The Hilliard Ensemble hadde en plate spilte inn i 1986, og den lyttet jeg mye til. Når vi har jobbet med trioen har vi gjort middelaldermusikk fra forskjellige land, men vi har følt at den engelske middelaldermusikken har et tonespråk som er litt annerledes, mer ters-basert, som den franske for eksempel ikke har. Det har klinget veldig godt i trioen, og når vi tenkte vi trengte et til middelaldermusikkprosjekt lyttet jeg til plata, snakket med John Potter og spurte om Potter kunne foreslå materiale fra Old Hall-manuskriptet, forteller Anna.

Trioen har jobbet sammen med John Potter i hele karrieren, og den tidligere The Hilliard Ensemble-tenoren har fungert som en mentor for gruppen. Til albumet Old Hall Ladymass skrev Potter om manuskriptet, og hvordan improvisasjon var en stor del av måten de fremførte musikken på.

– Vi har spesielt brukt improvisasjon de siste årene. Vi er ikke så bevandret i det – nå prøver vi å utfordre oss mer. Improvisasjonselementene vi har brukt de siste årene er mer overganger mellom låter, forteller Anna.

– Vi i trioen synger det som står i partituret, men Catalina har ikke noter å forholde seg til, men lager fine mellomspill. Det er veldig fint med programmet som går sømløst over i hverandre uten at man har applaus før helt til slutt. Alt sklir over i hverandre med fine overganger, sier Linn.

– Vi ønsket og å bestille ny musikk – vi har alltid med nyskrevet musikk på våre album. Da bestilte vi stykker av David Lang, og norske Marianne Reidarsdatter Eriksen som er inspirert av en sol-lokk. Så bestilte vi sol-lokken med en tekst på latin, slik at den skulle passe godt inn i programmet. Det er en fin kontrast til middelalderprogrammet, at man får inn to nyskrevne verk, med ornamentering og sprakende musikk og David Langs minimalistiske Alleluia og Amen som kommer på slutten av albumet, sier Linn.

– Det at man får mer spenn –det har å gjøre med stemmene. I middelaldermusikken går det ikke kjempelavt eller -høyt, men å få med noen andre låter på et prosjekt utfordres vi mer på stemmene, og å bruke registeret mer, legger Anna til.

– Men det er veldig kult med organettoen, det er mange som ikke har sett eller hørt et slikt instrument før, sier Linn.

– Det er så heftig med et håndpumpet orgel. Det er et instrument som puster, og Catalina puster med instrumentet, sier Anna.

Middelalderhallen

– Håkonshallen og Old Hall er en bra kombo, sier Linn.

– Jeg husker ikke helt akustikken der, skyter Anna inn.

– Det er en sånn steinhall, og det var så kult sist – da vi stod helt oppe i vinduene. Det var akkurat mulig å stå på innsiden av et lite rekkverk på veggen der, forteller Linn.

Når Trio Mediæval under Festspillene skal spille middelaldermusikk med et middelalderinstrument, i en middelaldersk steinhall i Bergen blir konserten nesten som en portal mellom nå- og datid.

– Det er veldig fint å synge i lokaler som har i utgangspunktet en god akustikk. Da kommer musikken godt til rette. Vi synger også konserter hvor det er PA-anlegg i konserthus og slikt, men mye av musikken vi gjør er tenkt på å fremføres i kirkerom eller rom med god akustikk. Det er nydelig å komme til rom hvor klangen reiser av seg selv. Nedover i Europa er det utrolig fine kirker med god akustikk. Vi blir alltid ekstra glade når vi får slike gode rom, forteller Linn.

– Vi håper jo publikum vil oppleve en type magi som en er musikalsk overraskelse. Så tror jeg at man kan bli overrasket over hvor moderne og samtidsnær middelaldermusikken låter, sier Anna.