22. mai 2024
Dikt av Priya Bains
Vi har alle vært i live
Vi har alle vært i live mens krigene har rast
Vi har alle vært i live omringet av sommeren
Vi har alle vært i live mens døden, disen, dagene
har bevegd seg videre
umerkelig
og uten vår tillatelse
Vi har alle vært i live under en overopphetet industrisommer,
under en evig lang militærsommer, endeløs krigssommer,
en hellig europeisk dødssommer
Utenfor tiden er sikoriens blomstrende enger
Utenfor tiden er sommerens lysende katedral
Utenfor tiden er menneskenes flettede hender
Utenfor tiden er himmelens fargesprakende dal
Vi har alle hørt smertens kor i det fjerne
Vi har alle hørt smertens kor drukne i lyden av bomber
Vi har alle hørt smertens kor bli avkrevd å velge en forsanger
Vi har alle hørt smertens kor miste forsangeren sin i en militæroffensiv
Utenfor tiden er sorgens breddfulle floder
Utenfor tiden er vårens sønderknuste håp
Utenfor tiden er mørkets bankende hjerte
Utenfor tiden er jordens dunkende feber
Vi har alle sovet gjennom en yrende mainatt
Vi har alle sovet gjennom en lysende fosfornatt
Vi har alle sovet gjennom en svartnende fengselsnatt
Vi har alle sovet gjennom en gryende dødsnatt
Om bare hjertet var rent som vann
Om bare hjertet var mykt som snø
Om bare hjertet var varmt som blod
Om bare hjertet var stort som sol
Vi har alle mistet et barn til krigen, alle mistet et barn
til blodhevn, øye for øye,
tann for tann
Utenfor tiden er sikoriens blomstrende enger
Utenfor tiden er sommerens lysende katedral
Utenfor tiden er menneskenes flettede hender
Utenfor tiden er himmelens fargesprakende dal
Om dere må dø og vi må leve
la dette være en fortelling
om jordens eldgamle lys
om vannets bevegelser
om et ansikt
som lar seg berøre
I dette diktet finnes sitater fra, og parafraseringer av, Etel Adnan, Inger Christensen og Refaat Alareer. Diktet ble fremført av Vidar Magnussen og Jennica Mariyampillai under Festspillene i Bergens åpningsseremoni, onsdag 22. mai 2024.