Edvard Grieg er Norges nasjonalkomponist og står bak verk som er kjent verden over. Her kan du bli bedre kjent med mannen som skapte Dovregubbens hall, Isbil-musikken og Festspillenes signaturverk.
Edvard Hagerup Grieg ble født i Strandgaten på Nordnes i sentrum av Bergen i 1843. I Grieg-familien var faren kjøpmann, og moren Gesine Grieg var en av de mest ettertraktede musikklærerne i byen. Edvard var ikke noe skolelys, og interesserte seg først og fremst for musikken.
Moren ble hans første pianolærer, og som 15-åring reiste han til Leipzig for å studere ved musikkonservatoriet. Utenlandsstudiene var på oppfordring av familievennen Ole Bull, et idol og en livslang venn for Grieg.
Etter å ha hørt unge Griegs komposisjoner var Ole Bull veldig begeistret, gikk bort til ham og sa:
– Du skal til Leipzig og bli kunstner.
Grieg ble uteksaminert fra musikkonservatoriet i Leipzig i 1862, 19 år gammel. Foto: Bergen Offentlige Biblioteks Griegsamling.
I 1868 var Edvard Grieg blitt 25 år og fikk sitt første store gjennombrudd med Klaverkonsert i a-moll. Verket for klaver og orkester er blitt kalt «lyden av Norge» og «nasjonalromantikkens kjenningsmelodi», og har stått på programmet til Festspillene i Bergen bortimot hvert eneste år siden 1953.
Samtidig ble navnet hans kjent internasjonalt etter anerkjennende uttalelser fra den toneangivende klavervirtuosen Franz Liszt. Seks år etter fikk Grieg invitasjonen fra Henrik Ibsen om å komponere scenemusikken til Peer Gynt. I 1876, ble Peer Gynt urfremført, og oppnådde stor suksess internasjonalt. Med Peer Gynt satte Grieg norsk komposisjon på verdenskartet, og posisjonerte seg i toppklassen av internasjonale komponister.
Suksessen kom relativt tidlig i hans liv, og den ivrige Grieg fortsatte å komponere. Store norske navn og samarbeidspartnere som Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen bidro til gjensidig skapertrang, men også tidvis konkurranse.
I 1880–1882 var Grieg dirigent for Harmonien, i dag Bergen Filharmoniske Orkester, og lengselen etter Bergen gjorde at han fikk bygget sitt drømmehus på Troldhaugen. Griegs villa stod ferdig i 1885, og i naturen og idyllen kunne komponisten hvile ut i en aktiv turnéhverdag.
Troldhaugen var hjemme til Edvard Grieg fra april 1885 til han døde i 1907. Foto: Thor Brødreskift
Utsikt fra området rundt Griegs villa på Troldhaugen. Foto: Thor Brødreskift
Edvard Grieg og konen Nina Grieg var et aktivt kunstnerpar, og hadde mange internasjonale musikere på besøk på Troldhaugen. Fra komponisthytten på Troldhaugen, hvor han kunne se utover Nordåsvannet, komponerte han blant annet sitt siste opus, «Fire Salmer». I dag er komponisthjemmet del av Kode, som viser frem komponistens hjem og liv på sine nettsider. 
Bjørnstjerne Bjørnson på besøk hos Nina og Edvard Grieg på Troldhaugen. Foto: Bergen Offentlige Biblioteks Griegsamling
I 1898 fant Musikkfesten sted i Bergen, med Edvard Grieg som leder for planleggingen og dirigent. «En musikfest i Norge – den tanke havde længe svirret i luften. Men at gribe det lille atom i flugten og holde det fast indtil det blev til en stor realitet, var forbeholdt bergenserne. Direktør for Kunstindustrimuseet Joh. Bøgh, tog en dag Edv. Grieg ved knaphullet og sagde som saa: "Vi gjør en musikkfest i udstillingsaaret"», heter det i Samtidens rapport fra festivalen.
Konserter ble arrangert i en provisorisk sal på Nygårdshøyden, og Grieg insisterte på å invitere Concertgebouw-orkesteret fra Amsterdam, som førte til furore blant dem som mente at norske musikere burde være i fokus. Men da det hele var over, ble Musikkfesten ansett som en stor suksess og begivenhet i norsk musikkhistorie, og i dag regnes den som en tidlig forløper til Festspillene i Bergen. 
Norske komponister fotografert under musikkfesten i Bergen i 1898. I midten Edvard og Nina Grieg. Foto: K. Nyblin
Edvard Grieg med Concertgebouw-orkesteret fra Amsterdam på Solstrand hotell i 1898.
Etter et liv med mange helseplager, gikk Edvard Grieg bort i 1907, 64 år gammel.
Griegs musikk lever videre. Komposisjonene hans, med slåtter, stev og hyppig bruk av elementer fra folkemusikken, styrket en tydelig retning innen nasjonalromantikken. Grieg var opptatt av politiske og etiske spørsmål i samtiden, spesielt Norges selvstyre, og hans nasjonalromantiske musikk bidro til å skape identitet, tilhørighet og styrke bildet av den unge nasjonen Norge.
Festspillene i Bergen arrangerer hvert år konserter i Grieg villa og i konsertsalen Troldsalen i samarbeid med Kode. Festspillartistene er de eneste som i dag får bruke Griegs eget flygel (!)
Britiske Isata Kanneh-Mason spilte på Griegs piano under Festspillene, her fra 2022. Foto: Thor Brødreskift
Den japanske pianisten Nobuyuki Tsujii spilte utdrag fra Griegs 'Lyriske Stykker' på klaveret i Griegs Villa under Festspillene i 2023. Foto: Thor Brødreskift
I likhet med Asbjørnsen og Moe som vandret rundt i fjellheimene og samlet eventyr, gikk også Grieg rundt og hørte og samlet på folkemusikk i Jotunheimen og på Hardangervidda. I tillegg gikk han mye på tur i byfjellene i Bergen. Grieg var en av de første til å inkorporere folkemusikken i sine komposisjoner, og gjøre de tilgjengelig for et større publikum.
Grieg i fjellheimen med venner, hvor han hentet mye inspirasjon og mange melodier. Foto: Bergen Offentlige Biblioteks Griegsamling
Før hans død testamenterte han alle sine konsertprogram, komposisjoner og korrespondanse til Bergen Offentlige Bibliotek, mot at det skulle være allment tilgjengelig. I dag kan man bla gjennom flere brev, noter, tegninger og bilder på nett, eller besøke biblioteket og få de fremvist.
Visste du dette om Grieg?
Grieg gikk rundt med en lykkeamulett i lommen, som han gnikket på før konsertstart. Amuletten var en liten frosk i leire.
På flere bilder og statuer av Grieg kan man se at han holder venstre dressjakke frem. Griegs venstre lunge kollapset i ung alder pga tuberkulose, og han balanserte trolig ut figuren sin ved å holde jakken ut slik.
Oldefaren til Grieg kom til Norge fra Aberdeen i Skottland, han drev handel med tørrfisk og hummer og het Alexander Greig. Etternavnet ble senere endret til Grieg – mon tro om Edvard Greig hadde klinget like bra?
Visste du at Norge Rundt-melodien, eller Isbil-jinglen, er hentet fra Edvard Griegs Norsk Dans Nr. 2?
