Bård Ose vokste opp med én radiostasjon og to norske radiohelter.
– Du slapp ikke unna Kurt Foss og Reidar Bøe på 50- og 60-tallet. Radiofantomene er en del av vårt DNA og ligger i vår felles underbevissthet, sier programleder Bård Ose.
Under Festspillene i Bergen 2025 skal han og makker Finn Tokvam lede to konserter i Grieghallen. På scenen står også Kringkastingsorkestret, Åse Britt Reme Jakobsen og Bjørn Tomren, men i sentrum er to for lengst avdøde figurer: Radiofantomene, alias Kurt Foss og Reidar Bøe.
Med monsterhits som Blåveispiken, De nære ting, Vi ikkje nokke vi og Det ringer, det ringer var den bergenske tjuaguttduoen allestedsnærværende i tiårene etter krigen. De opptrådte i en rekke radio- og tv-programmer sammen med store deler av norsk kulturliv, sto på scenen over hele landet og havnet på Topp 10-lister i både Norge og Sverige.
– De traff virkelig en nerve, kombinasjonen av tekst og melodi og ikke minst humoren var uslåelig. Kurt Foss og Reidar Bøe hadde en uhøytidelig fremtoning, samtidig som de virkelig forsto tekstene de satte melodier til, sier Ose, som lenge har hatt lyst til å jobbe med musikken til duoen.
– Arven etter Radiofantomene er for viktig til at den bare kan forbigås. De har betydd enormt mye, kanskje særlig på Vestlandet, men de var et nasjonalt fenomen, sier han.
Radiofantomene har blant annet inspirert det bergenske rockebandet med samme navn, og flere av dagens norske stjerneartister har laget egne og nye versjoner av låtene til Kurt Foss og Reidar Bøe.
– Kurt Foss og Reidar Bøe var rockestjerner før begrepet fantes, de reiste rundt og bare spilte og hadde det gøy, sier programlederen.
Til sammen skal duoen ha solgt 1,5 millioner plater, og skapte over 60 radioschlägere. Sangen Blåveispiken skal ha vært grunnen til at mange skaffet seg egen platespiller.
– Kurt Foss og Reidar Bøe sang tostemt og nærmest telepatisk, det er nesten vanskelig å høre hvor den ene stemmen slutter og den andre begynner, sier Ose.
Slik jobbet duoen frem melodier også. Etter en rangel på en hytte i Trøndelag, satt Kurt Foss og med gitaren og Arne Paasche Aasens dikt «De nære ting». Foss laget første del av melodilinjen, men kom seg ikke videre før Reidar Bøe, som lå på hemsen og slumret, nynnet temaet i den nå så berømte strofen ferdig. «Og glemmer du den, så dreper jeg deg», avsluttet han.
Ingen av dem kunne noter, og dermed måtte Kurt Foss løpe noen kilometer til nærmeste telefonkiosk for å ringe en pianist som kunne notere ned melodien.
– Du får ikke bedre sang. Det er en svært god tekst med et universelt tema: Stopp, tenk, sett pris på det som er, i nuet – og en helt utrolig melodi, sier Ose.