Pianolamannen

Den britiske gentlemannen har skjegg som ligner Julenissens, og karrieren er minst like lang. Rex Lawson (77) har spilt med storheter som dirigentene Pierre Boulez og Sir Simon Rattle, og har gjestet både Carnegie Hall i New York og Théâtre des Champs-Élysées i Paris. Så langt minner han muligens om mange andre klassiske artister som besøker Festspillene hvert år, men det finnes likevel ingen som ham.

Rex Lawson spiller og studerer nemlig pianola, det såkalte selvspillende pianoet. Ikke den mekaniske, brautende utgaven fra Western-filmer og tvilsomme barer, men det originale pianolaet, som festes utenpå et konsertflygel og opereres med føttene. I tillegg til selve pianolaet, trenger du et flygel, perforerte musikkruller på papir og én pianolist for å lage musikk.

– Pianolaet var opprinnelig laget for hjemmebruk, noe som kunne samle familien. Mange hadde pianoer hjemme, og også de som ikke kunne spille, ønsket å være med, sier Rex Lawson.

Fortidens stemmer

Det spesielle apparatet hadde sin storhetstid i tiårene rundt forrige århundreskifte. Oppfinnelsen var en teknisk nyvinning, og gir innsikt i flere sider av musikkhistorien. Pianorullene ble gjerne utgitt av komponistene selv, og gir langt mindre rom for tolkning enn ordinære noter.

Etter å ha studert piano, orgel og fagott, skaffet Rex Lawson seg sitt første pianola i 1971. Han var solgt.

– Denne formen for kultur kom før det var mulig og vanlig å ta opp og spille inn musikk. Fra pianolaet kan vi oppleve fortidens stemmer eller ånder, og fra et utdanningsperspektiv er det svært interessant. Det er en rik, men ofte oversett kilde til tolkninger, og lærer studenter å lytte, sier pianolisten.

Lawson studerte blant annet med William Candy, som var musikkrullkritiker i Gramophone og Musical Times og den siste gjenlevende profesjonelle pianolisten fra pianolaets opprinnelige æra. I dag er han selv sannsynligvis verdens eneste profesjonelle pianolist. 

Gjennom pianolarullene og praktisk og akademisk arbeid har Lawson gjenskapt historiske tolkninger av verk av komponister som Stravinskij, Rakhmaninov og Grieg foran begeistrede konsertpublikummere.

Ba Grieg om innkjøpshjelp

I vinter dro Rex Lawson til Bergen for å undersøke om pianolaet til Christian Michelsen (1857–1925) fortsatt er i god nok stand til å kunne spille hovedrollen på en festspillkonsert. Røpevarsel: Den gamle statsministerens instrument holder fortsatt mål, og du kan lese mer om konserten her.

Det er høytidsstemning idet Rex Lawson trer inn i musikkrommet på Gamlehaugen, som i år feirer 100 år som kongebolig.

Her bodde ekteparet Michelsen; kjøpmannsdatter Johanne Benedicte (1861–1910), født Wallendahl og kjent som «Benny», og Christian, statsminister, skipsreder, av mange regnet som arkitekten bak den fredelige unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige. Mindre kjent er det kanskje at Christian Michelsen var kulturforkjemper, og blant annet satt i styret for Den Nationale Scene i over 40 år.

Hjemmet til Benny og Christian syder av norgeshistorie som strekker seg langt utover unionsoppløsningen 7. juni 1905. Der ligger isbjørnskinnet som Fridtjof Nansen forærte paret, en statue av Ole Bull huserer ved siden av et Christian Krogh-maleri, og trappen opp til andre etasje og kongefamiliens private rom består av norske sagafortellinger i treskjæringsform.

I musikkrommet er pianolaet det selvskrevne midtpunktet. Ekteparet Michelsen elsket musikk, og fikk et annet bybarn til å hjelpe seg da de skulle plukke ut sitt eget selvspillende piano. Komponist Edvard Grieg var ikke vanskelig å be, og anbefalte både modell og produsent.

Fortsatt finnes mange av musikkrullene som Benny og Christian plukket ut. Gamlehaugen har en samling på rundt 60 stykker, som Michelsen-paret enten skaffet selv, eller som de har markert i en postordrekatalog som Statsbygg senere brukte som innkjøpsliste. En beskjeden samling sett opp mot Rex Lawsons 13.000 ruller hjemme i Storbritannia, men de historiske forbindelsene er det ingenting å si på. 

Med fingerferdighet som røper årelang erfaring fisker Rex Lawson ut et langt, 100 år gammel papir og fester det i pianolaet, fikserer, skrur, justerer, og begynner å tråkke på pedalene. Musikken strømmer ut i rommet.

Topp 10-komponist på pianolarull

Da pianolaet ble oppfunnet mot slutten av 1800-tallet, fikk musikken i hjemmet et løft. Plutselig var vanskeligere og flere verk innenfor rekkevidde for amatørpianister, og verkene kunne fremstå slik som komponisten hadde tenkt. Verken Christian eller Benny var særlig musikalske.

 – Da pianolaet kom, var det faktisk flere som klaget på at musikken ble for perfekt og uten personlighet. Folk skrev innlegg i avisene, sier Lawson.

Han har lagt fra seg verktøy og pedaler, og berømmer Statsbygg for at pianolaet har fått være i bruk. Under omvisninger på Gamlehaugen har guidene demonstrert apparatet.

– Hvis man ikke spiller på disse instrumentene, lider de, forteller eksperten.

Pianolaet ble oppfunnet mot slutten av Edvard Griegs levetid, og han tok det begeistret i bruk som en ekte early adopter. 

– Grieg omfavnet ny teknologi, og gav ut mye av sin musikk på pianolaruller. Sammen med Chopin var han faktisk den mestselgende artisten i verden på dette mediet, sier professor Arnulf Christian Mattes, som leder Senter for Griegforskning ved Universitetet i Bergen.

På Gamlehaugen vil Rex Lawson helst tilbake til musikkrommet for å skru mer. Det burde være mulig å fjerne litt treghet på venstre side, og rullen kan nok bevege seg enda jevnere? Men, mjo, mener Lawson, det får gå. Det kan fikses. Michelsens pianola har passert testen.

I mars er verdens siste pianolist tilbake til Bergen for å reparere sustainpedalen og gjøre alt klart til Festspillene. Det blir en konsert fra historiebøkene.

Fakta/Pianola

• Opprinnelig var pianola navnet et selvspillende piano som ble konstruert i USA i 1890-årene.

• Etter hvert ble navnet brukt om alle selvspillende pianoer som ble styrt ved hjelp av bena.

• Tonehøyden styres av en forhåndsprogrammert, perforert musikkrull.

• En dyktig pianolaspiller kan kontrollere dynamikken like finstemt som en vanlig pianist.

• Et mer avansert innspillingspiano kom på starten av 1900-tallet og lot pianister og komponister spille inn sine egne tolkninger av musikken.

• Det fantes en rekke konkurrerende modeller og varianter av instrumentet.

• Med oppfinnelsen av grammofonen og andre måter å spille av musikk på, avtok populariteten.

• Etter en salgstopp i 1924 gikk pianolaet ut av produksjon etter børskrakket i 1924.

Kilder: snl.no, pianola.org

Alle foto: Thor Brødreskift