Denne uken skal to verk fra Premiere-komponist Jo David Meyer Lysne fremføres under Festspillene i Bergen. Det ene er skapt i samspill med en selvbygget messingskulptur.
– Det er fantastisk å få en slik tillitserklæring fra en så flott festival, i byen jeg vokste opp i, sier komponist Jo David Meyer Lysne.
Bergenseren er årets deltaker i Premiere, Festspillenes mentorprogram for unge komponister. Onsdag 29. mai på Kulturhuset i Bergen skal to av hans nye verk for strykere fremføres av cellist Amalie Stalheim.
– Det er spesielt gøy å ha en hel konsert med ny strykemusikk. Jeg har hatt gode prosesser med blant annet Amalie Stalheim, Vilde&Inga, Ingvild Nesdal Sandnes og Nikolai Mettews og Magnus Boye Hansen de siste årene. Her har jeg fått arbeide tett på strykeklangen, og virkelig hatt sjansen til å eksperimentere og lære en hel del om instrumentet, sier komponisten.
Felles for de to verkene er at de undersøker nære, skjøre og sårbare situasjoner.
– Jeg prøver å legge til rette for en lyttesituasjon der man får omsorg for materialet – fordi det er så skjørt at det noen ganger føles som det hele kan falle fra hverandre hvert øyeblikk. Jeg er glad i teksturene og den dybden som oppstår i strykelyden i det svake og skjøre, sier Lysne.
Et av verkene, «For stryketrio», er bestilt av Festspillene i Bergen og skal urfremføres på Kulturhuset av Stalheim sammen med fiolinist Sara Övinge og Bendik Foss på bratsj. Verket er skrevet i to satser og har en varighet på åtte minutter.
– «For stryketrio» undersøker en flyktig samspillsituasjon – ut av et mylder av klanger, oppstår felles fraser eller enkelte knutepunkter. Jeg har brukt mye ressurser på å flette instrumentene sammen til en felles klang. Mye av musikken er hyperspesifikke noter for å oppnå dette, sier Lysne.
Det andre verket, «For messing og cello» ble opprinnelig skrevet til åpningen av Norsk senter for teknologi i kunst og musikk (NOTAM) tidligere i vår.
Det er skrevet for solo cello og en kinetisk skulptur av messing som Lysne har bygget selv. Selve bevegelsene og skyggene som oppstår i skulpturen har stått som inspirasjon til cellokomposisjonen.
– Verket inngår i en serie hvor jeg forsøker å arbeide med robotikk i møte med kammermusikk. Jeg har bygget en liten kinetisk skulptur av messingrør, som kan rotere fritt rundt noen gitte punkter. Dette er på en måte en slags vertikal kaospendel – jeg sender ut beskjeder om ulike retninger og hastigheter, så får jeg tilbake et mer organisk sammensatt bevegelsesmønster, forklarer komponisten.
Lysnes musikkinteresse begynte i barndommen, i møte med piano og farens vinylsamling.
– Jeg var ikke så interessert i å lese noter, men heldigvis hadde jeg en flott pianolærer som lærte meg det meste på gehør. Det tror jeg var veldig viktig for at jeg ble interessert i musikk. Jeg begynte også ganske tidlig å skrive egne sanger, eller lage egne versjoner av stykker jeg lærte, forteller han.
– Og min far spilte også ofte musikk som Miles Davis og The Rolling Stones, gjerne på ganske høyt volum.
Lysne har siden studert både improvisert musikk og komposisjon ved Norges musikkhøgskole.
– Under komposisjonsstudiene åpnet lærer Eivind Buene opp en helt ny verden omkring det å skrive for stryk. Jeg har tatt med meg mye av det jeg lærte av ham i arbeidshverdagen, sier han.
– Hvordan er tilværelsen som ung komponist?
– Jeg føler meg svært privilegert som har så mange fine musikere jeg samarbeider med. Det gjør tilværelsen som ung komponist veldig givende. Det er også fantastisk å få mange tilbud om å skrive for ulike ensembler og festivaler, sier han.
Komponisten håper også flere vil gjøre som Festspillene i Bergen.
– Det mest verdifulle for meg i denne prosessen har vært å stifte bekjentskap med Sara og Bendik som sammen med Amalie skal fremføre stryketrioen min. Det er virkelig helt utrolig å få samarbeide med så fine og flinke folk.Det er også svært sjelden at man får tilbud om å sette opp flere verk på en konsert, og veldig kjekt at stykket jeg har skrevet for Amalie kan bli presentert for nye publikummere. Jeg synes det er forbilledlig at en så stor og etablert festival velger å satse på unge komponister, og jeg håper flere festivaler vil følge etter, sier han.