Peer Gynt

Seksualitet, nasjonalisme og identitet

Er Peer Gynt Henrik Ibsens ironiske blikk på den norske folkesjelen – en løgnersk, hyklersk skikkelse som flyter på selvbedrag og sine evner som forfører? En manipulerende metoo-skikkelse som trakasserer kvinnene rundt seg og lever høyt som våpenhandler og sexturist? Eller er han snarere en kreativ entreprenørskikkelse, et idealbilde av den handlekraftige og ordrike nordmannen som innerst inne har et hjerte av gull og et selvdestruktivt, uavklart forhold til kjærligheten?

Siden utgivelsen i 1867 har diskusjonene gått høyt om hovedpersonen i Peer Gynt, som ofte regnes som sentrum i den norske litterære kanon, der det står og spriker i overgangen mellom romantikkens idealisme og realismens kritiske blikk.

Ibsens stykke med Edvard Griegs originalmusikk er Festspillenes åpningsforestilling i år, og Studentersamfunnet starter diskusjonen allerede i mars: Det handler om Peer Gynts identitet, om kjærlighet, seksualitet og vold, om Solveig-skikkelsen og de andre kvinnenne i stykket – og om hvordan det kan ha seg at dette nå blir sett på som et idealisert uttrykk for nasjonal identitet. 

Informasjon

​Festspillene i Bergen, Universitetet i Bergen (UiB) og Studentersamfunnet i Bergen samarbeider om flere ordskifter i forbindelse med festspilloppsetningen av Peer Gynt. Se også Peer Gynt-nachspiel som finner sted fredag 24. mai.

Språk

​Norsk

Medvirkende

• Eirik Vassenden professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen og litteraturkritiker 

• Kari Jegerstedt senterleder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning 

• Frode Helmich Pedersen professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen og kritiker i Morgenbladet

• Marit Sofie Aalen førsteamanuensis ved OsloMet, psykolog og idehistoriker med ph.d. i Peer Gynt

• Emma Harestad ordstyrer, nestleder i Studentersamfunnet 

I samarbeid med

​UiB Innsikt og Studentersamfunnet i Bergen 

Støttet av

Fritt Ord